Sosiale medier – tradisjonelle medier: 1-0

IMG_1106-0.PNG

Fabian Stang-saken (linken peker mot en av de mange artiklene som er blitt publisert de siste dagene) er et godt eksempel på hvilken trussel sosiale medier kan utgjøre for tradisjonelle medier og deres makt.
Hvorfor oppleves de som truende, spør Cecilie Staude på kurset i sosiale medier på BI. Her kommer min forklaring.

Før SoMe-teknologien
Vel, det er bare å rekonstruere et av de mange intervjusituasjonene kommunikasjonsfolk kan ha opplevd i sin karriere: journalisten ringer en morgen, du er kanskje nettopp kommet deg opp av senga, forstår ikke helt hvem som snakker og personen kommer med utsagn eller stiller litt slemme spørsmål. Hun er ute etter noe sensasjonelt å skrive om: overskriften som selger, men det vet du ennå ikke. Kommunikasjonspersonen har kanskje ikke fått nok medietrening/erfaring og strukturerer ikke sin uttalelse godt nok. Klarer ikke å holde seg til budskapet hun vil få frem i løpet av de få sekundene intervjuet varer. Journalisten plukker opp deler av svaret, og syr sammen en artikkel som blir «sannheten» du og jeg får servert.

Monopolet på sannheten
En dreven kommunikasjonsperson som Stang ber om å få sjekket sitatene i det minste. Journalisten kan ikke nekte, slik er spillereglene. Men sitatet er ikke nødvendigvis poenget i hele saken. Artikkelen som kommer ut har en forferdelig vinkling som ødelegger omdømmet til bedriften. Et stort oppslag som skaper engasjement – og salg av avisen (alternativt mange klikker).
Hva kan den intervjuede gjøre (før SoMe-teknologien blir introdusert). Jo, enten la være å reagere, ofte fordi en reaksjon også kan bli brukt mot deg selv. Eller skrive et innlegg som enten havner i papirkurven til redaksjonen eller krymper til en liten notis i en del av avisa som de fleste ikke leser. Et tilleggstiltak er å legge ut egen versjon av saken på eventuelle nettsider, som selvfølgelig ikke er så godt besøkt som landets største avis. Kjenner du deg igjen?

Etter inntredenen av SoMe-teknologien
har den intervjuede – spesielt hvis det er en kjendis eller en stor B2C-virksomhet- skapt seg et nettverk av kontakter som er interessert i å motta informasjon fra ham/henne. Hans sannhet kan komme ut veldig fort, før artikkelen! Og den kan være ganske annerledes enn den som avisen har forberedt. Det kan være et tiltak som en beklagelse, slik Stang gjorde. Mens journalisten ventet på at han skulle gå gjennom sitatet, blåser han slik hele saken uten å nevne avisen som har kontaktet ham. Derfor snakker Kjersti Løken Stavrum om presseetikk. Hun har nok opplevd lignende før, sier hun. Forskjellen er at det sosiale nettverket i dag gir den intervjuede en mikrofon som er utrolig målrettet og når mange flere enn en nettside eller en notis på avisens nestsiste side.

Personen har sitt eget medium, som når hans favorittmålgruppe. Han har fått makt. Avisen har mistet monopolet på informasjonen .
Og spillernes regler er ikke blitt respektert. Nye spilleregler blir til. Journalisten må skrive raskere, være mindre varsom kanskje, som plakaten oppforder ham til. Eller? Gjelder det å publisere artikkelen mye raskere før den intervjuede kommer ut med saken selv? Det er klart at sosiale medier føles truende når selve plakaten blir til et våpen i rivalens hender… hele spillet blir snudd på hodet.

En revolusjon
Jeg mener at en reduksjon av tiden fra intervju til artikkel ikke er nok og bare er en liten del av problematikken. Avisene må akseptere nåtiden, lage scenarioer om fremtiden og tilpasse seg fort. Ellers dør de. De må bruke sosiale medier for alt det de er verdt.
Det sosiale nettverket er for øvrig blitt en mer integrert del av vår hverdag enn avisen, spesielt for de unge. Avisene må ty til kommunikasjon gjennom nettverkene for å nå oss. Aftenposten har vært veldig flink til det med blant annet «Aftenposten bak forsiden». De har gitt sine journalister et kvalitetsansikt og større troverdighet. Her får de nemlig fortelle hva god journalistikk er. Underforstått: i motsetning til blogging.

En økonomisk trussel
De sosiale nettverkene håver inn dessuten annonsepenger som tidligere gikk til de tradisjonelle mediene. Journalisten blir derfor utfordret til å prestere bedre. Trolig hjelper det å satse på den kvaliteten (flere kilder, kildesjekk, språk, etc…) som bloggere og SoMe-brukere ikke har. De flinkeste journalistene som Katrine Aspås, tar utfordringen på strak arm. De Synes det er gøy med et jordskjelv i sin bransje. De vokser av det og utvikler seg til noe nytt. De blir forfattere og snakker med oss på sosiale medier som lekekamerater. Utrolig gøy!

Kampen om engasjementet
En annen refleksjon som hører hjemme her er hvordan avisene i dag prøver å skape mer engasjement på sine nettsider i kampen om oppmerksomhet mot bloggere og sosiale nettverk. Kronikker skrevet av kjente journalister florerer. De bruker også sosiale mediers virkemidler, hastagger som #klodenvår (Ole Mathismoen). Kommentarens form er nesten som et blogginnlegg, avisen blir dermed til en blogg, den gir journalisten mulighet til å uttrykke sitt engasjement og følelser. Slikt kan en journalist ikke gjøre i en vanlig artikkel, hvor objektiviteten rår. Avisene har for øvrig valgt å integrere kjente blogger i sine nettsider mye mer enn før. Det har for eksempel skjedd i Italia (La Repubblica, Il fatto quotidiano, bare for å nevne et par av dem).

Lar vi oss lure?
Min mening er at de fleste av dagens lesere er modne nok til å forstå det nye spillet. Vi har observert Fabian Stangs teknikk og vi lar oss ikke avlede. Det han har gjort, har han gjort. Stavrum trenger ikke å bekymre seg for mye for vår dømmeevne. Men det er riktig å bekymre seg for måten pressen jobber på. De må lære seg å bruke sosiale medier som jujitsu (ref. Boken «Groundswell, kapittel 2): bruke rivalens styrke til å vinne over den.

Reklamer

2 kommentarer om “Sosiale medier – tradisjonelle medier: 1-0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s