Demokrati og sosiale medier

IMG_1305.PNG

Elevene på BI-kurset i sosiale medier ble i dag oppfordret av Svein Tore Marthinsen (sammen med Cecilie Staude medforfatter av boka Sosial kommunikasjon), til å diskutere hvordan konkurranse-, samtale- og deltakerdemokrati påvirkes av sosiale medier.

Konkurransedemokrati
Uten tvil har sosiale medier bragt menigmann mye nærmere maktsentrum i staten, og forbrukere har fått mer makt over merkevarene.
Politikere er i dag på Twitter og Facebook og kommuniserer med sine velgere der. Bedriftene har opprettet Facebook-sider hvor de, hvis de er flinke nok, ikke bare sender ut merkevarebyggende budskap, men også forsøker å lytte til sine kunder for å løse deres problemer ved å forbedre egne produkter og kundeservice. For å vinne over konkurrentene.
Min mening er at næringslivet byr på flere gode eksempler på ordentlig kommunikasjon på sosiale medier. Flere telekomoperatører i Norge har brukt sine sider på Facebook til å håndtere dialogen med egne sluttkunder. En godt håndtert samtale som starter negativt, blir ofte snudd til en positiv opplevelse ved bare å bli fulgt opp. Eller den munner ut i en privat mail hvor dialogen fortsetter. (Eks.: Få mest mulig ut av Netcom).

Deltakerdemokrati
I Italia har sosiale medier påvirket politikken i aller høyeste grad. Nåværende statsminister Matteo Renzi (Partito Democratico) har klart å skape tillit hos italienerne takket være konsekvent satsning på sosiale medier, gjennomen en kampanje med fokus på statsreformer. Jeg har fulgt med på kommentarene fra hans følgere, de har i all hovedsak vært veldig positive.
Han har dog ikke klart å bruke FB for å stille spørsmål, men det er kanskje vanskelig å ha en dialog med så mange følgere. I sin kommunikasjon på tradisjonelle medier har han likevel prøvd å besvare spørsmålene.
I det hele tatt synes jeg at politikere hittil har vært flinke til å sende ut budskap i sosiale medier, men jeg har savnet interaktivitet, dette like mye i Italia som i Norge.

Det er ett unntak. Partiet M5S, Movimento Cinque Stelle (Femstjernersbevegelsen), ledet av blant annet eks komikeren Beppe Grillo, har satset på sosiale medier ved hjelp av både Facebook-side og blogg. Her er de store beslutningene som tas i partiet, basert på «polls» som holdes på bloggen. Mange viktige møter med andre partier holdes i streaming, slik at alle interesserte kan følge med i sanntid. På denne måten prøver man å involvere egne velgere for å sørge for ordentlig deltakelse i politikken og engasjement. Både blogg og Faceook-sider til M5S gir rom til samtale. Dette partiet er kanskje det som har vært flinkest til å benytte toveismulighetene i SoMe-kommunikasjonen.
Enkelte politikere i partiet, som Alessandro Di Battista, er ekstremt flinke til å åpne for debatt om ulike viktige temaer på Facebook. Innleggene ender alltid med en oppfordring til å møte opp på ulike treff rundt om i landet. Slik blir deltakelsen ikke bare virtuell.

Samtaledemokrati
Når det gjelder temperaturen på debattene, må man dessverre konstatere at jo større frustrasjon hos velgerne, jo mer degenerering av språket og innholdet. Stygge ord er blitt en vane, og når man leser kommentarene til blogg- og FB-innlegg, blir man skremt av tendenser som er alt annet enn demokratiske. Ekstremistiske ytringer florerer. Dette – i tillegg til at partiet har utopistiske planer om å jage bort alle andre politikere fra parlamentet, og dermed avslører antidemokratiske mål – har bremset M5S sin suksess: Fra landets største parti med 25 % på Kammeret på parlamentvalget 2013 (størst, men uten en koalisjon ikke sterkest… de vil nemlig ikke alliere seg med andre partier) er de nå sklidd ned til ca. 20 % i det europeiske valget i 2014, mens PD har fått over 40 %.

Konklusjon
Jeg synes at sosiale medier har gitt en mer hverdagslig og mer jordnær dimensjon til politikk. Diskusjoner foregår – om ikke mellom politikere og velgere – i hvert fall velgere imellom, på tvers av samfunnsskikt og landegrenser. Det er mer interessant å lese kommentarene enn selve innleggene som politikerne publiserer. Man får håpe politikere og deres rådgivere hører og tar konsekvensen av det som sies. Mange av innleggene er dessverre veldig preget av aggressivitet og frustrasjon, som ofte munner ut i mobbing, spesielt når innleggene kan publiseres anonymt. Det er alt annet enn demokratisk.

Reklamer

En kommentar om “Demokrati og sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s